På oppdrag fra Fiskeridirektoratet ble til sammen 269 fisk som var fanget inn i et dusørfiske
langs kysten av Trøndelag høsten 2020 undersøkt for å avklare hvor fisken hadde rømt fra.
Sammen med fisk fra fire referanselokaliteter ble skjellprøver undersøkt visuelt, på DNA-array og ved bruk av geoelementanalyser.
De visuelle analysene viste at det aller meste av fisken var rømt oppdrettslaks. Det var imidlertid stor forskjell på fisken fra NORD og den som var fanget i SØR. Mens fisken fra SØR i all hovedsak var nyrømt, hadde en stor andel av fisken i NORD gått i sjøen i lengre tid etter at den hadde rømt.
Det ble benyttet både skjell og fettfinnebiopsier i DNA-analysene som ble utført på et nytt DNA-array utviklet av Sporbarhet AS. Med få unntak ga både skjellprøver og fettbiopsier svært gode resultater i analysene. Det var også god overenstemmelse mellom DNA-analysene og geoelementanalysene.
Hovedfunnene her viser at en svært høy andel av fisken i SØR har en DNA-profil, så vel som geoelementprofil, som er lik referansefisken fra Omsøyholman. Ti fisk samsvarte også med referansefisken fra Edøya II. I NORD var det som forventet flere fisk fra Storvikbukta, som er lokalisert i området der mange av fiskene ble fanget. I tillegg ble tolv fisk funnet å samsvare med den store laksen som rømte fra Håbranden lenger sør.
